fargesprell

Jeg holder på med en spilleliste. På Spotify. Den skal inneholde nøytrale sanger. Ikke for triste. Ikke for glade. Ikke for sirup. og ikke for raske. Ikke for lite lyd. og ikke for mye. En sånn som du kan lytte til når du er sliten. En sånn som du kan lytte til når ingenting annet passer inn. En sånn som du kan lytte til på en søndagskveld og du egentlig ønsker en til dag eller to med helg. Eller en sånn som du kan høre på når du ikke har lyst til å gjøre noe som helst.

Sånn ellers har jeg tilbragt den ellers så late høstferien i Paris. Fyttikatta for en by. Paris bare "Hei Aurora! Du er fin. Kom hit og bli forelsket i meg!". Luringen, altså.
Noen bilder:





Jeg brukte kjole hver dag. Digg.



Vi var på en vingård og fikk smake champagne. Ikke det beste jeg har smakt, men heller ikke det verste!



På Gardemoen kjøpte jeg litt sminke. Blant annet MAC-leppestift, i fargen som heter Ruby woo. Elskerelskerelsker den.








Har du en fin, rolig sang som kanskje hadde passet omtrent perfekt på lista mi?

Innlegget er ikke sponset, boka er heller ikke sponset! Skriver om den fordi den er så bra :)

Å bo på hybel har sin sjarm. Du er nødt til å sitte på gulvet for å spise fordi du ikke har spisebord, du sitter på kjøkkenet de første dagene fordi du ikke har lamper der ennå og du ligger i senga og forbanner kjøleskapet som lager så fryktelig mye lyd.
Men å bo alene har også sine ulemper. Det er utrolig mange ungdommer der ute som tyr til enkle middagsløsninger, som Grandiosa, spaghetti og pølser på boks, potetgull og makaroni.

Det er derfor jeg kjøpte Hybelkokeboka.

Inni den er det ukesoppskrifter for hele åtte uker, med handleliste. Det er også en fin oversikt over hvilket utstyr du burde ha på kjøkkenet, tips for matlaging, helgesnacks, basisoppskrifter og "På-sparebluss-oppskrifter". Dette fantastiske mesterverket er faktisk laget av en studentbedrift og finnes derfor i begrenset opplag.

"men det tar jo så lang tid å lage mat om det ikke er ferdigmat! Dessuten blir det rester!". Det kan være sant, ja, men ikke nødvendigvis. Denne boken er bygget opp slik at du kjøper f.eks en 4-pakning med laksefilet, bruker kun den en bit den uken og fryser ned resten. Da holder den seg veldig lenge, og det dukker opp en oppskrift i uke 5 der du bruker en av laksefiletene du har i fryseren. Den første handlelisten er av den grunnen veldig lang (+ at du må ha basis-varene!), men etterhvert er det billig. I uke 2 brukte jeg under 200 kr på hele ukeshandlingen til middag! Og i uke 4 er det kun et beger rømme, en liter melk, en blomkål, en løk, en brokkoli og en liten purreløk som trengs! Kult, hva?
Siden alle oppskriftene er lagt opp til en porsjon, er det aldri rester. Du bruker altså all maten, eller i alle fall store deler av den, og får full valuta for pengene. Hybelkokeboka koster rundt 250 kroner og kan bestilles på hybelkokeboka.no. Husk at det er et begrenset opplag!

Selv har jeg brukt kokeboka hele tiden hitill og er storfornøyd! Det blir veldig mye penger (og energi!) til overs som jeg kan bruke på andre ting, som klær..... eller ananasjuice.

Konklusjonen min er at det ER mulig å lage mat for en person uten å bruke ferdigmat, uten å spise det samme flere dager i strekk og uten å måtte kaste masse mat og penger i søpla! :)

Når jeg ser på disse bildene, blir jeg nesten sur på meg selv. Eller, det er ikke nesten en gang. Jeg blir skikkelig sur på meg selv. Alt jeg har gjort de siste to årene er å se framover eller bakover. Mimret og drømt. Og uansett hvordan jeg har hatt det, så har jeg hatt lyst på noe annet.

Fra nå av skal jeg herved ikke bare planlegge ting, men også gjennomføre det. Jeg skal ikke drømme, men jeg skal gjøre det. Jeg skal GJØRE ting NÅ. Ikke i morgen, men i dag. For om jeg bare sitter på ræva og tenker "åh, det hadde fint å gjort det" eller "åh, det hadde vært fint å hatt det" så skjer det jo aldri. Det er ikke alltid at det er tanken som teller, nemlig. Selv om jeg befinner meg på en turistinfisert øy i Middelhavet i en uke og har enstygg forkjølelse som ble forverret med air-condition, trenger jeg ikke å se framover til å komme hjem. Hvorfor kunne jeg bare ikke nyte de syv dagene jeg hadde der? Herregud, dumme, dumme jente.

I over et år har jeg tenkt på at det hadde vært fint med et Diana F+. Nå som jeg har fått stipend, og at et fem-sifret tall kommer rullende på kontoen etter sommerjobbing, kan jeg skaffe meg det. Og i dag skal det bestilles. Ikke i morgen. Men i dag.

Våren kom og våren gikk. Og her er jeg igjen. For tiden sitter jeg på jobb og  venter. Lenge. Ikke mange som stikker innom turistinformasjonen, nei. Heldigvis har jeg en PC jeg kan lese blogg på. Og nettaviser. Og en bok om en bebrillet gutt på Galtvort som skal finne mysterietkammeret. Og en haug med brosjyrer til turister som skal stikke innom. 

Siden sist... Siden sist har jeg kommet opp i eksamen. To ganger!!! Først skriftlig. Norsk. Tema: ORD, Ord, ord. Ikke så ille, kunne vært bedre. Til tross for snørrete nese, verkende hals og en stemme som ikke lignet grisen kom jeg meg helskinnet gjennom både hovedmål og bokmål med femmere! Hurra. Få uker senere syklet jeg til skolen mens jeg ba til høyere makter om at jeg ikke måtte komme opp i matte. Jepp, muntligeksamen stod for tur! Jeg ba og ba og ba, for siden norsklæreren hadde erklært dagen før at vi ikke kom opp i norsk og at jeg fikk seks i RLE, engelsk, samfunnsfag og naturfag, så var matte det verste jeg kunne komme opp i, ettersom jeg har en firer i det faget..

Gjett hva jeg kom opp i folkens........ MATTE. Verden raste sammen og jeg levde i en boble som sprakk helt til verden eksploderte da jeg fikk karakteren. Det kunne gått så veldig mye bedre, men det får så være.
Etter tre dagers eksamensstress dro jeg og mine kjære klassekamerater gjenomm 3-4 år til Oslo på klassetur. Helga før vi dro hadde jeg vært hos kjæresten min og han hadde smittet meg med diverse bakterier, slik at jeg IGJEN ble syk.... Så, i stedet for å bli med klassen min på teknisk museum, lå jeg i leiligheta og drakk Samarin for harde livet fordi jeg ikke ville spy. Samt at jeg tok meg en tur på butikken for å kjøpe meg to bananer til fire kroner. Etterhvert dro vi på reptilmuseumet og jeg var så sinna for jeg ikke rakk å shoppe på Monki.... helt til vi gikk tilfeldig forbi og så piker gå inn og ut derifra. Jeg gliste - det var åpent! En time senere og nihundre kroner blakkere dro jeg glad og fornøyd ut.  Dagen derpå dro vi til Tusenfryd, og jeg hadde med meg hundretusen pakker med Kleenex, Repsils og nesespray. Mr. Forkjølelse skulle ikke ødelegge for meg, nei! Men, min såre hals fikk det stakkars ikke noe bedre etter to runder med SpinSpider. Jaja, det var verdt det! 
Så kom dagen jeg hadde ventet på så lenge.. Aller siste skoledag på grunnskolen. Dagen kom og dagen gikk, også stakk jeg avgårde med far og søster til en uke sol og strand på Kreta. Plassen var turistinfisert til bristepunktet, men det gjorde ingenting så lenge det fantes billig (og god) mat, strand, basseng, bikinivær og sol.

Om tre-fire uker har jeg flyttet ut. På min egen hybelleilighet. Redselen for å kanskje måtte dele kjøkken og bad med grisete og sure PMS jenter var stor, men så var jeg så fryktelig heldig. En stor hybelleilighet med egen inngang(!), eget blått kjøkken(!!!) og et bad som jeg kan bruke, men som også brukes en sjelden gang av de som bor der. Det at det er 5-6 kilometer til skolen gjør ingenting når jeg kan gå 300 meter til kjæresten min.

Okei, skrivemotivasjonen min forsvant litt. Kommer tilbake med mer! Og en nytt design, såklart.

Det er to uker siden jeg fikk min siste kommentar. Hhhahahaha. Taper ass.

Den evige Windows vs. Macintosh krigen kommer aldri til å enda. En grunn er at ingen av partene klarer å være saklige. "WINDOWS SUG RÆVA!!!!!!!!111oneone"...


Selv har jeg brukt Windows siden 2000 og i fjor fikk jeg en MacBokk i konfirmasjonsgave. Fint med en pappa som er på Apple-siden.
Etter å ha hatt dette vidunderet i snart et år, tror jeg at jeg kan trekke fram mine argumenter på at jeg synes at Mac er best til mitt behov. Mac er jo ikke like bra egnet til dere spillentusiaster der ute som til vi kreative sjeler.

Mac holder lengre.
Vel, etter en måned der jeg ikke hadde fraktet macen min ut av huset en gang, var den ripete på dekselet(?). Hvis man ser bort i fra det, er den like fin. Den lager ikke en eneste lyd om jeg ikke trykker på tastaturet. Det tar under fem sekunder å skru den på.

Den har fin skjerm.
Det første jeg ble overrasket over da jeg fikk macen min var hvor fine og klare bildene mine ble! Skjermen er krystallklar, selv om jeg ikke har pro og har "bare" 11". Vel, hva annet skal man forvente når man kjøper data/PC/Mac til over 8000?

Touchpaden!!!!!
Åh, favoritten min!! Det er så mye lettere å scrolle nedover ved å bare dra to fingre. Så mye lettere å trykke "Tilbake" ved å dra tre fingre mot høyre/venstre, kommer an på om du skal fram eller tilbake. Og drar du fire fingre ned på skjermen, kan du få en fin oversikt over alle vinduene som er åpne. Hele touchpaden er en trykkeflate, masse plass å trykke på!

Designet
Det er ikke å skyve under en stol at Apples småbarn ser bra ut.



Lite emballasje!
Da jeg fikk macen min var jeg så forbauset over at det var en tynn eske. Da jeg åpnet den, lå selveste MacBook på toppen. Løftet jeg han opp, var det lader og slikt i sånne små søte esker, og to bruksanvisninger: En med basics og en med alt det avanserte. Ingenting mer! Det er noe annet når du skal ha deg Windows. Bruksanvisninger i alle verdens språk, mye søppel å kaste og ofte en alt for stor eske. Mindre esker betyr større plass og større plass betyr mer Macbooks å levere på en gang. Miljøvennlig!

Meg og min skjønnhet på den store dagen.

10 timers batteritid.
Okei, det spørs jo hvor mye lysstyrke du har, da. Men den skal holde i minst fem timer, altså. Deilig!

Mye flere fordeler.
Med i Macen var bla. GarageBand der du kan lære å spille piano og gitar! Du kan også lage dine egne sanger der, enten ved å koble til instrumenter til macen, ta opp lyd eller synge. Du kan også velge mellom hundrevis av såkalte Apple Loops for å lage en sang ved hjelp av loops. Ganske stilig.

Laderen kan brukes begge veier!


Den kan brukes slik at den passer best mulig i forhold til hvor stikkkontakten er, slik at den ikke blir knekt eller noe. I tillegg har den magnet på seg, så hvis du er litt uheldig og snubler i ledninga, så drar den ikke med seg macen din. Smart.


Og så ulempene...

Ingen minnebrikke-stasjon-greie.
Kun to USB koblinger.
Mye som finnes til Windoes, men ikke til mac, som MSN. Heldigvis finnes det Adium, da.

The big question of the night:
Windows eller Mac? Forklar hvorfor og ikke si "ææsj mac suger".

Ferien har vært lang. Litt for lang. Men kunne alltids vært lengre. I morgen setter jeg meg på skolebenken igjen. Og på søndag er det mai og da er det bare en og en halv måned igjen til jeg står der med vitnemålet i hånda og hele grunnskolen lagt bak meg.



Det er jo ikke SÅ lenge siden jeg dro på skolen for aller første gang, iført helt rosa klær og måtte stå på tå for å sette ring rundt navnet mitt som jeg akkurat hadde lært meg å skrive med store bokstaver. AURORA. I blant glemte jeg meg bort og skrev AURORORA også. Men joda, det er ti år siden. Tre år i Båtsfjord, tre år på Skjervøy og fire år i Kvænangen. Jeg misunner de som har gått i samme klasse med mange mennesker i ti år.

Har dere savnet meg? Tenkte meg det! Jeg har hatt den mest fantastiske påska og den var garantert bedre enn din for jeg har nemlig pustet inn samme luft som det fineste jeg vet, selv om han består av 72,8% vann. Super Mario Galaxy er mitt nye favorittspill. Mario ser så fryktelig sjarmerende ut i biedrakt:


Og det eneste monsteret som jeg klarte å ta (måtte jo få litt hjelp av fineste kjæresten også da!) har bart!!!

Straks jeg kom inn døra hjemme ble idyllen snudd på hodet. Jeg er helt alene og ensom og kjeder meg ihjel!! Men så er det jo så bra at jeg er jente for da kan jeg pynte meg opp! Skal ganske snart finne et antrekk og ta titusen bilder av meg selv.
Men om kjæresten min leser dette så har jeg en liten beskjed: æ SAVNE dæ.

brb.

Jeg er glad.

Det at jeg ikke fikk Drømmestipendet i år (igjen...) fikk meg til å bli skuffa i en time. Jeg tenker litt "... men det er jo litt trist". Visst faen er det trist. Drømmestipendet knuste min lille drøm om å oppnå noe, men livet går jo videre. Hadde dette skjedd en måned tidligere hadde jeg vært så utrolig nedpå, men nå vet jeg at om jeg ikke vil satse så mye på musikk lengre, så kan jeg ta realfag som programfag istedet for musikk.

Det jeg skal fram til er at det er vår. Vår betyr snart sommer, og positiviteten og smilet som har gjemt seg under snøen har nå kommet tilbake. Jeg er så glad. En lærer skal kjøpe bildet mitt for fem hundre kroner. Fikk en sekser på en engelskprøve. Jeg har verdens fineste veske og jakke. I morgen skal jeg til kjæresten min. Og i morgen har vi skidag (æsj) og etter det er det påskeferie. Etter påskeferien er det et par fine tentamner og vips - så er det mai! Dette har vært tidenes korteste vinter - selv om den kanskje har vært like lang som alle de andre, så føles den kortere. Den har vært et gjørmehull å komme seg opp av, men nå er det endelig over!

Livet er ikke så ille, likevel.

Du finner meg på Google Streetview.

Et av bildene mine på Deviantart har fått over 100 "favourites", altså det er over hundre stykker som har likt det!!!

(dette viser dagen etter at jeg hadde lastet det opp!!)

Jeg har vært i avisa et par ganger.

UKM i fjor...



Førjulsfesten vår i november 2010... I denne artikkelen er jeg med på hele FIRE bilder. Journalisten hadde sikkert bare et godt øye for meg.

Eller, jeg har vært i lokalavisa mange ganger om jeg tenker meg om. Senest de siste syv dagene kan du samle avisene og se meg hele to ganger, i to forskjellige aviser. Snakker vi kjendis eller?! Det mest tragiske som har hendt meg som lokalavis-kjendis var da jeg var 12 år og kom i avisa som Theodora!!! Aurora, Theodora. Jeg ser ikke likheten.
Det mest fantastiske var nok min egen spalte som kom på trykk i dag!



Jeg følte meg bare SÅ kjendis under telefonintervju i går. Og enda mer kjendis da jeg så dette! Jeg tror jeg må finne meg en autograf jeg kan bruke før jeg blir helt overfalt av fans. Dessuten burde jeg til og med gå med solbriller for å ikke bli gjenkjent og overfalt av både paparazzier og mamarazzier.



3D briller funker jo greit?



Disse synes jeg blir for normale, egentlig. Jeg tror jeg trenger noe som disse:



Eller kanskje 3D brillene? Hva synes du?